Ukens sang

"Have I Told You Lately" av Van Morrison

Have I told you lately that I love you?
Have I told you there's no one above you?
Fill my heart with gladness
Take away my sadness
Ease my troubles, that's what you do

Oh the morning sun in all its glory
Greets the day with hope and comfort too
And you fill my life with laughter
You can make it better
Ease my troubles, that's what you do

There's a love that's divine
And it's yours and it's mine, like the sun
At the end of the day
We should give thanks and pray to the One

Say,

Have I told you lately that I love you?
Have I told you there's no one above you?
Fill my heart with gladness
Take away my sadness
Ease my troubles, that's what you do

(Piano solo)

There's a love that's divine
And it's yours and it's mine
And it's just like the sun
At the end of the day
We will give thanks and pray to the One

Have I told you lately that I love you?
Have I told you there's no one above you?
Fill my heart with gladness
Take away my sadness
Ease my troubles, that's what you do

Take away my sadness
Fill my life with gladness
Ease my troubles, that's what you do

Fill my life with gladness
Take away my sadness
Ease my troubles, that's what you do

vålenga i mitt hjerte!

JUHUUU, Enga er cupmestere.
For en bragd, de rundspilte stabæk til de grader :)
det var fantastisk. For en god følelse kroppen får når enga scorer mål, rart at noe så lite kan føles så stort. Du kjenner det i hele kroppen hvis det går bra eller dårlig med laget du digger.
Det er rett og slett en fantastisk følelse...

Dagens sang: Du går ikke aleine i vålerenga

AU

Jeg er støl.
Du veit du er støl når:

• Du ikke greier å gå i trapper og må gå uten å bøye knærne, alså med stive bein.
• Du ikke greier å sette deg ned normalt på en stol, siden du må støtte deg for i det hele tatt å komme ned.
• Det verker i kroppen når du faktisk ikke beveger på deg.
• Du rører musklene og det er som å ta på et blåmerke.

Så støl er jeg nå.

Minner

For en liten stund siden, kjørte Kiri og jeg hjem fra kickboksing og gjett hvilken sang som plutselig dukka om på radioen?

Jo, det var Torn av Natalie Imbruglia.
Når jeg hører denne sangen tenker jeg bare på den versjonen som Johan Lippowitz mimer. Det er så kult!
Denna sangen vekker så mange gode minner..
Føler det er kiri, mathilde om min sin sang.

Wish You Were Here

Er akkurat det jeg ønsker nå.. Skulle ønske Mamma levde og at jeg kunne gi henne en klem.
Derfor er dagens sang Wish You Were Here. Den er så utrolig fin og får meg til å tenke på mamma. Blir trist å glad samtidig, hvis det går ann.

I dag møtte jeg Olga som var bestevennen til Mamma. Siden jeg jobber på rikshospitalet og det var der mamma jobba, tenkte jeg at jeg kunne ta meg en tur å hilse på Olga som mamma jobba med. Olga blei veldig glad. Jeg syns egentlig det var litt rart å være der. Vi snakka om mamma og Olga sa at det sikkert var en del av de gamle arbeidskollegaene til mamma som hadde lyst å møte meg. Så vi avtalte å møtes neste tirsdag. Fikk den klumpen i halsen mens vi snakka sammen, men jeg bare svelget den og beit tenna sammen, i og med at jeg er et stein mennesket som ikke viser følelser.

Hele veien hjem fra jobb, var jeg egentlig ganske lei meg og når jeg kom hjem måtte jeg bare få det ut. Det var utrolig deilig. Pappa og jeg prata også om en del ting, det føltes bra.
Liker når pappa og jeg prater om ting.

Fant jeg ut at jeg egentlig gruer meg litt til å møte alle disse kollegaene. Er vell egentlig ikke noe å grue seg til, men jeg gjør det for det.

the feeling

Stack Shot Billy, en sang av The Black Keys.
Bandet består av to gutter, en som spiller trommer og en på gitar.
Det er så enkelt at det blir genialt. Fantastisk!!
Jeg blir bare glad av å høre på, og får god følelsen i meg :)

Munnspill er kult.

Comfortably Numb

Er akkurat sånn jeg føler meg nå.
Sitter/ligger jeg på soffan. Er sjuk, hode sprenger og halsen brenner.
Tenkte det var greit å starte denne bloggen med hvordan jeg føler meg akkurat nå.
Viktig å utrykke hva man føler har jeg hørt. Det er noe jeg ikke er så god på egentlig.
Så fikk jeg en genial ide om hvorfor ikke få ut hva jeg føler ved hjelp av musikk. I og med at jeg ikke har det musikalske talentet rennende i mitt blod, gjør jeg det ved å fylle mitt sinn og min sjel med lyd som kommer ut av en CD-spiller/IPOD/platespiller/PC..

Men over til Comfortably Numb av David Gilmour som er på albumet Live in Gdańsk. Føler at jeg får en liten ut av meg sjæl opplevelse når jeg hører på den hele 9 min og 22 sek lange sangen. Og det er sødern meg en gitar solo inni disse 9 min og 22 sek som bare varer og varer og varer, akkurat som duracel. Den varer i over 4 min. Jeg får rett og slett ståpels på armene og frysninger på i hele kroppen når jeg hører denne sangen. Den får meg til å stoppe å tenke, noe som er fryktelig deilig i blant

SÅ all ÆRE til Kristoffer som har introdusert meg for denne fantastiske sangen som nå står på REPEAT på min cd-spiller.